Du store verden… mai 9, 2008

…så mye man kan lære av å jobbe tre dager på et produksjonslager. For det er der jeg har tilbrakt de siste dagene mine. Og det har vært hardt arbeid, det skal være sikkert! Jeg har stått og gått åtte timer te dagen, og det er ikke beina mine vant til. Vondt! Men nå er jeg ferdig, og vil neppe takke ja til å jobbe der igjen. Men en spennende erfaring å ha med meg.

Vel, det jeg har lært disse dagene er mye forskjellig egentlig. Av de som jobbet på lageret var 90% innflyttere og minst 70% av dem igjen var pakistanere. Og 90% av alle som jobbet der var menn.

Det første jeg fant ut, var at jeg setter STOR pris på mannfolk som anerkjenner at jeg er jente ved å forstå at jeg ikke tåler eller orker like mye som dem. En mann fra Togo (som ligger i vest-Afrika, det var også noe nytt jeg lærte) kjempet min sak ved å få sjefen til å flytte meg fra et tungt arbeid jeg hadde hatt i 3 timer, til noe lettere arbeid. Han var rett og slett gårsdagens helt! Og det fantes flere av den typen der:) Jenter er rett og slett svakere enn menn. La oss innse og godta det jenter! La menn få være menn, så kan det hende de redder dagen din:)

Det andre jeg fant ut innebærer at jeg må avsløre en liten hemmelighet om meg selv. Jeg lider av fremmedfrykt.Har ihvertfall gjort det frem til i dag. Men nå er jeg kurert! Etter å ha omgått pakistanere og folk fra hele verden i tre dager, har jeg endelig innsett at de ikke er farlige fordi om de har en annen hudfarge eller et annet språk enn meg. Det er nok det beste jeg har oppdaga på lenge. Det kommer mye godt fra Pakistan, Afrika og resten av verden!

Jeg lærte nok noe mer òg, som f.eks. å legge wienerbrød og boller på rekke i en fei, jeg kan trekke plastposer over metallkurver og masse annet rart.

Det jeg har blitt spurt om mest disse dagene er; “Har du hatt pause?”, “Når begynte du?”, “Når slutter du?”, “Er du fra Sverige?” og ”Studerer du?”. Det spørsmålet jeg har brukt mest er; “Hvor er du fra?” 

Ja, mye å lære på et produksjonslager med andre ord!